NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Festuca ovina capillatagrannsvingel

Svartelistet

Høy risiko   HI:3ab,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Meget røfft estimat bygd på 21 dokumenterte forekomster med et mørketall på 100 og individtall pr. forekomst på 50. Enkelte observerte forekomster på nålig tilsådde veikanter, som i Sogn i 1993-1994, var på titusener hver, og det samme gjelder forekomster på tilsådde kraftverkstipper f.eks. i Hallingdal (der den aldri ble samlet).

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Grannsvingel Festuca ovina subsp. capillata er et flerårig, tuedannende gras med effektiv frøreproduksjon. Fruktene har ingen spesiell spredningstilpasning, men spres trolig med dyr, trafikk og ulike transporter. Planten er trolig kommet inn med slike transporter og i nyere tid som bevisst innblanding i såfrø til restaureringstiltak langs veier og på kraftverkstipper osv. Planten er særdeles lite undersøkt i Norge. Den er en rase av sauesvingel F. ovina, ved siden av den stedegne og meget vanlige bakkesvingel subsp. ovina. Lid & Lid (2005) rekner grannsvingel som innført med grasfrø mens det i herbariet ligger en rekke eldre belegg fra naturlige habitater bestemt til subsp. capillata (eller under ett av de minst tre alternative navnene F. capillata, F. filiformis eller F. tenuifolia). Det kan tenkes at vi har stedegen grannsvingel i Norge, men den ser i så fall nokså forskjellig ut fra det innførte materialet. I denne sammenhengen rekner vi grannsvingel som innført og særlig i nyere tid. De første sikre beleggene er fra havneområdet i Ak Oslo i 1969 og 1970. Disse skyldes J. T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i Oslo by (upublisert hovedoppgave), og planten har trolig vært i Oslo og i landet mye lengre enn dette. Den fikk et meget sterkt oppsving da den ble inkludert i såfrøblandinger til bruk langs nye veianlegg og på tipper i forbindelse med vasskraftutbygging. Vi rekner med at den kan finnes - mer eller mindre sporadisk - i hele landet til opp på snaufjellet og at den er rimelig stabil i låglandet sørpå. Den har knapt vært ettersøkt de senere årene (etter 2000).

Grannsvingel kan trolig hybridisere introgressivt med stedegen bakkesvingel subsp. ovina, og dette er årsaken til at den har fått en såpass streng risikovurdering.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Tjuvholmskaia - 1969
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo - 1970-1980
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa og Kaukasus, uvisst hvor langt nord i Europa som spontan.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1969 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 100

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Grannsvingel Festuca ovina subsp. capillata er særdeles lite undersøkt i Norge, og ingen kronologisk spredningshistorikk kan utarbeides. Den er en rase av sauesvingel F. ovina, ved siden av den sikkert stedegne og meget vanlige bakkesvingel subsp. ovina. Lid & Lid (2005) rekner grannsvingel som innført med grasfrø, og som bufast, mens det i herbariet ligger en rekke eldre belegg bestemt til subsp. capillata (eller under ett av de minst tre alternative navnene F. capillata, F. filiformis eller F. tenuifolia). Det kan tenkes at vi har stedegen grannsvingel i Norge, men den ser i så fall nokså forskjellig ut fra det innførte materialet. I sammenhengen her rekner vi den som innført og særlig i nyere tid. De første sikre beleggene er fra havneområdet i Ak Oslo i 1969 og 1970. Disse skyldes J. T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i Oslo by, og planten har trolig vært i Oslo og i landet mye lengre. Den fikk et meget sterkt oppsving da den begynte å inngå i såfrøblandinger til bruk langs nye veianlegg og på tipper i forbindelse med vasskraftutbygging. Vi rekner med at den kan finnes - mer eller mindre sporadisk - i hele landet til opp på snaufjellet og at den er rimelig stabil i låglandet sørpå. Den har knapt vært ettersøkt de senere årene (etter 2000).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
Naturtyper
  • energiutbyggingsområde

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig