NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Beckmannia syzigachneradgras

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 400
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Radgras er pr. i dag kjent med ca. 10 forekomster (mørketall 4) i 7 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 400 individer.

Forventet levetid konklusjon 50 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Radgras Beckmannia syzigachne er en ettårig, hardfør grasart med frøreproduksjon, utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir, Øst-Asia og Russisk fjerne østen til større deler av Nord-Amerika. En hoveddel av utbredelsen ligger i de boreale beltene, og radgras vil ha potensielt areal i Norge opp til skoggrensa og nord til Finnmark. Arten synes å ha kommet inn i Norge i to omganger, på to ulike måter. Den første puljen fra 1916 til 1990 kom med korn til møller og havnesiloer, med forekomster i Ak Oslo, Ro Stavanger, Ho Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun og Trondheim. Alle funn før 1981 hører til denne puljen. Ingen av dem ble permanente sjøl om arten er funnet en årrekke ved enkelte møller, spesielt i ST Skaun der undersøkelsene har vært særlig intense. Den andre puljen, fra 1981 fram til nå, kom med såfrø, trolig amerikansk, og har ført til etablering i fuktige enger noen steder i innlandet, spesielt i He Åmot (Rena) og Op Lillehammer og Ringebu. I motsetning til de tørre mølle- og havneområdene, er arten her kommet til sitt rette element og kan etablere seg effektivt og starte spredning. Videre utvikling av den norske populasjonen vil være mer avhengig av innførsel enn av klima; arten er klimatisk veltilpasset i store deler av Norge nord til Finnmark.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Torshov (mølle) - 1916
Første observerte etablering i Norge
Op Ringebu: Berge - 1984
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nord- og Øst-Asia, Nord-Amerika, med en nært beslektet art eller rase i Nordøst-Russland (Europa).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1916 - 1916
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1924 - 1938
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1969 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Oppland
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 4

  5. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Oppland
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Radgras Beckmannia syzigachne er en hardfør grasart utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir, Øst-Asia og Russisk fjerne østen til større deler av Nord-Amerika. En hoveddel av utbredelsen ligger i de boreale beltene, og radgras vil ha potensielt areal i Norge opp til skoggrensa og nord til Finnmark. Arten synes å ha kommet inn til Norge i to omganger, på to ulike måter. Den første puljen fra 1916 til 1990 kom med korn til møller og havnesiloer, med forekomster i Ak Oslo, Ro Stavanger, Ho Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun og Trondheim. Alle funn før 1981 hører til denne puljen. Ingen av dem ble permanente sjøl om arten er funnet en årrekke ved enkelte møller, spesielt i ST Skaun der undersøkelsene har vært særlig intense. Den andre puljen, fra 1981 fram til nå, kom med såfrø, trolig amerikansk, og har ført til etablering i fuktige enger noen steder i innlandet, spesielt i He Åmot (Rena) og Op Lillehammer og Ringebu. I motsetning til de tørre mølle- og havneområdene, er arten her kommet til sitt rette element og kan etablere seg effektivt og starte spredning. Videre utvikling av den norske populasjonen vil være mer avhengig av innførsel enn av klima; arten er klimatisk veltilpasset i store deler av Norge nord til Finnmark.

Naturtyper
  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • grøftet flommyr, myrkant og myrskogsmark

  • Åpen flomfastmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra jordbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år