NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Luzula luzuloideshvitfrytle

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 35000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kvitfrytle er pr. i dag kjent med 117 forekomster (mørketall 3) i 16 fylker (alle unntatt AA og SF), hver forekomst med anslagsvis 100 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 35.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning.

Kriteriedokumentasjon

Luzula luzuloides er en flerårig urt med 0,4-1 m høge strå. Den har frøreproduksjon. Frøene kan kanskje spres litt med maur (har ikke tydelig maurvedheng = elaiosom), men mer sannsynlig passivt ved at de kastes vekk fra de stive stenglene med vind. Noe spredning med dyr, kanskje. Arten kommer fra Mellom-Europa og er kommet inn med grasfrø, trolig oftest i parkanlegg, og under andre verdenskrig i vesentlig omfang med tysk hestefôr fra Mellom-Europa. Førstefunnet av kvitfrytle Luzula luzuloides er litt usikkert. Et funn i AA Risør i 1880 er godt dokumentert, men det er et funn fra Fi Vadsø: "Dalen" ved Jakobselv, fra 1898, der samleren skriver på herbarieetiketten: "Antagelig indkommet med græsfrø for over 20 aar siden." Førstefunnet kan dermed være fra Finnmark og litt tidligere, men også dette tyder på innførsel med mellomeuropeisk grasfrø som var mye brukt i Norge i denne perioden. Storparten av tidligere funn skyldes bruk av slikt grasfrø i kulturlandskapet, og spesielt i parker (f. eks. Torderød på Jeløya i Øf Moss, Rotvoll i ST Trondheim). Det er meget trolig at arten kom inn i samme periode også i andre store parker, men at den først ble oppdaget mye senere (Rosendal i Ho Kvinnherad 1934, Moldegård i Ho Os 1938, Refne herregård i Øf Halden 1941, Bogstad i Ak Oslo 1951, Fritzøehus i Vf Larvik 1955, med påpekning av Per Størmer at parken ble anlagt i 1863 og implisert at arten kan stamme helt fra den tida, osv). Fra 1930 er det også funn ved jernbanen, først i 1930 i NT Levanger, i 1945 på Nypan stasjon i ST Melhus, og i perioden rett etter krigen er det mange funn ved tyske anlegg. Arten har opplagt kommet inn med mellomeuropeisk hestefôr under krigen og har holdt seg lenge. Den ble funnet på fjellet Lørberen i ST Ørland (tysk stilling) i 1962, på Storfosna i ST Ørland (tysk stilling) i 1994, Marka i VA Farsund 2007, og på flere plasser ved tyske anlegg i Fi Sør-Varanger i 1999 og 2009. Den er en av de mest standhaftige av tyske polemochorer (krigsspredte) i Norge. Kvitfrytle har vært i langsom, men jamn ekspansjon siden den kom til landet og har lenge (siden 1945) vært uavhengig av utenlandsk import. Den er godt etablert i parker og grasmark, litt i åpen skog. Den er fortsatt i svak spredning, men gjør ikke svært mye av seg og har ikke noen påviselig skadevirkning i norsk natur.

Først observert i Norge
AA Risør: Risøya, "på vandig skoveng og mellom krat, sparsomt, og nær sjøen på øens nordøstside lige for gården på Vardø." - 1880
Første observerte etablering i Norge
AA Risør: Risøya - 1880
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1880 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    27 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    57 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    102 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    117 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Førstefunnet av kvitfrytle Luzula luzuloides er litt usikkert. Funnet i AA Risør i 1880 er godt dokumentert, men det er et funn fra Fi Vadsø: "Dalen" ved Jakobselv, fra 1898, der samleren skriver på herbarieetiketten: "Antagelig indkommet med græsfrø for over 20 aar siden." Førstefunnet kan dermed være fra Finnmark og litt tidligere, men også dette tyder på innførsel med mellomeuropeisk grasfrø som var mye brukt i Norge i denne perioden. Storparten av tidligere funn skyldes bruk av slikt grasfrø i kulturlandskapet, og spesielt i parker (f. eks. Torderød på Jeløya i Øf Moss, Rotvoll i ST Trondheim). Det er meget trolig at arten kom inn i samme periode også i andre store parker, men at den først ble oppdaget mye senere (Rosendal i Ho Kvinnherad 1934, Moldegård i Ho Os 1938, Refne herregård i Øf Halden 1941, Bogstad i Ak Oslo 1951, Fritzøehus i Vf Larvik 1955, med påpekning av Per Størmer at parken ble anlagt i 1863 og implisert at arten kan stamme helt fra den tida, osv). Fra 1930 er det også funn ved jernbanen, først i 1930 i NT Levanger, i 1945 på Nypan stasjon i ST Melhus, og i perioden rett etter krigen er det mange funn ved tyske anlegg. Arten har opplagt kommet inn med mellomeuropeisk hestefôr under krigen og har holdt seg lenge. Den ble funnet på fjellet Lørberen i ST Ørland (tysk stilling) i 1962, på Storfosna i ST Ørland (tysk stilling) i 1994, Marka i VA Farsund 2007, og på flere plasser ved tyske anlegg i Fi Sør-Varanger i 1999 og 2009. Den er en av de mest standhaftige av tyske polemochorer (krigsspredte) i Norge. Kvitfrytle har vært i langsom, men jamn ekspansjon siden den kom til landet og har lenge (siden 1945) vært uavhengig av utenlandsk import.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • vegkant

  • jernbane

  • park

  • kirkegård

  • idrettsanlegg

  • Fastmarksskogsmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år