NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Juncus tenuisballastsiv

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 130000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Ballastsiv er pr. i dag kjent med 263 forekomster (mørketall 10) i 10 fylker (til og med Ho), hver forekomst med anslagsvis 50 individer/ramets i snitt. Dette gir et estimat på over 130.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er noe for låg sett ut fra funndataene.

Kriteriedokumentasjon

Ballastsiv Juncus tenuis er en vidt utbredt art i både Nord- og Sør-Amerika (i tempererte, boreale og australe regioner). Arten er en langlevd flerårig tuedannende plante. Formeringen skjer med frø, og frøene spres spesielt med tråkk (dyr og mennesker) og transportmidler. I Norge synes ballastsiv aldri å ha kommet inn med ballast. Den er kommet inn fra Nord-Amerika (kanskje også Sør-Amerika og fra sekundærområder i Europa) med såfrø og ulike transporter og ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og tredje funn er på veikant ved Liabråten gård i Ak Vestby i 1942. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og nyoppdaget i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa. Ekspansjonen og fortetningen forventes å fortsette; arten har potensiale nesten overalt. Den har etablert seg på skrotemark i vid betydning og langs tråkk i nesten alle naturtyper der folk og dyr går. Den er særdeles ekspansiv, men danner aldri så store og tette bestander at den fortrenger noen spesifikke arter. Den har heller ikke andre negative økologiske effekter vi kjenner til.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Garnes, "nær jernbanelinja søraust for Garnes stasjon" - 1918
Første observerte etablering i Norge
Ho Bergen: Garnes - 1918
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Amerika Sør og Mellom

Nord- og Sør-Amerika (tempererte, boreale og australe områder).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1918 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    92 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    163 - Mørketall: 10

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    263 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Ballastsiv Juncus tenuis er en vidt utbredt art i både Nord- og Sør-Amerika (i tempererte, boreale og australe regioner). I Norge synes ballastsiv aldri å ha kommet inn med ballast. Den er kommet inn fra Nord-Amerika (kanskje også Sør-Amerika og fra sekundærområder i Europa) med såfrø og ulike transporter og ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og tredje funn er på veikant ved Liabråten gård i Ak Vestby i 1942. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og nyoppdaget i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa. Ekspansjonen og fortetningen forventes å fortsette; arten har potensiale nesten overalt.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Kystlynghei

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Modifisert våtmark

  • Flommyr, myrkant og myrskogsmark

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • kalkfattig grunnlendt fuktmark

  • grunnlendt lågurt-fuktmark

  • lyngfuktskog

  • lågurt-lyngfuktskog

  • lågurt-lyngkalkfuktskog

  • blåbærfuktskog

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år