NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lilium martagonkrøll-lilje

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 7500
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Krøll-lilje er pr. i dag kjent med 83 forekomster (mørketall 3) i 14 fylker, hver forekomst med minimum 30 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 7500 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs sterkt negative my-verdi er ikke forenlig med den dokumenterte økningen de siste 50 årene.

c Naturtypekolonisering

  • Flommarkskog, andre friske til fuktige, næringsrike skogtyper.

Kriteriedokumentasjon

Krøll-lilje Lilium martagon stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Arten var etablert da den første gang ble funnet forvillet i Ak Oslo i 1856. Den etablerer seg meget lett i næringsrik lauvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog, og flere bestander som ble notert for første gang på 1800-tallet står riktig bra fortsatt. Arten spres hovedsakelig med yngleknopper fra bladhjørnene, men lokal formering skjer ved deling av lauker. Arten er i langsom ekspansjon (et tilsynelatende brudd i veksten mellom 1960 og 1980 skyldes bare manglende interesse), muligens med raskere ekspansjon etter 1980. Den er godt etablert med solid reproduserende bestander minst nord til Tr Tromsø og inn til Mjøsområdene (He, Op).

Arten er en langlevd flerårig urt, 1-1,5 m høg, med tre formeringsmåter: deling av lauker (vanlig), yngleknopper fra bladhjørnene (vanlig), og frøreproduksjon (sjelden). Deling av laukene sikrer lokale bestander og yngleknoppene spres med fugl over korte til lange distanser (potensielt km). Arten er kommet inn som hageplante, kanskje alt på 1700-tallet, og naturaliseres meget effektivt i fuktige til friske, næringsrike skoger på grunn av fuglespredningen av yngleknopper. Den er et regulært innslag i mange bestander av lågurt- og høgstaudeskog sørpå og er godt naturalisert i høgstaude-bjørkeskog i Tromsø. Arten forventes å øke i mengde, men har kanskje nådd sitt potensielle utbredelsesområde. Den gjør ingen påviselig skade der den etablerer seg; den opptrer aldri i slik mengde at den fortrenger andre planter i noen betydelig grad.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Abediengen" - 1856
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo - 1856
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og i Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1856 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    48 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    83 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    240000
    Utbredelsesområde
    232 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    68 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Krøll-lilje Lilium martagon stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Arten var etablert da den første gang ble funnet forvillet i Ak Oslo i 1856. Den etablerer seg meget lett i næringsrik lauvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog, og flere bestander som ble notert for første gang på 1800-tallet står riktig bra fortsatt. Arten spres hovedsakelig med yngleknopper fra bladhjørnene, men lokal formering skjer ved deling av lauker. Arten er i langsom ekspansjon (et tilsynelatende brudd i veksten mellom 1960 og 1980 skyldes bare manglende interesse), muligens med raskere ekspansjon etter 1980. Den er godt etablert med solid reproduserende bestander minst nord til Tr Tromsø og inn til Mjøsområdene (He, Op).

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • svak lågurt-beitefukteng

  • kalk-beitefukteng

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • park

  • kirkegård

  • øvre leirflomskog

  • øvre sandflomskog

  • svak lågurtskog

    • Edellauvtrær
    • Boreale lauvtrær
  • lågurtskog

    • Edellauvtrær
    • Boreale lauvtrær
  • lågurtkalkskog

    • Edellauvtrær
    • Boreale lauvtrær
  • høgstaudeskog

    • Edellauvtrær
    • Boreale lauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig