NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Othocallis sibericarusseblåstjerne

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 170000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Russeblåstjerne er pr. i dag kjent med 167 forekomster (mørketall 10) i 15 fylker, hver forekomst med anslagsvis 100 individer i snitt. Dette gir et estimat på oppimot 170.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi gir for lågt anslag (kategori 3) sett ut fra funndataene.

c Naturtypekolonisering

  • Lågurtskog og delvis høgstaudeskog på middels til baserik grunn; middels til baserik grasmark; plener og parker.

Kriteriedokumentasjon

Russeblåstjerne Othocallis siberica er en meget hardfør flerårig laukplante fra Russland og Sibir, med stor evne til etablering. Den har effektiv frøreproduksjon og også vegetativ reproduksjon ved deling av lauker. Frøene spres med maur over korte til middels distanser, kanskje opptil 50-100 m. Arten er innført som hagestaude. Fra første funn i Slottsparken i Ak Oslo i 1884 (der den i 1893 ble rapportert: "Forvildet paa en Græsplæne, hvor den holdt sig i mange Aar"), hadde arten en langsom ekspansjon fram til ca. 1980. Arten hadde strøforekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag, men hovedtyngden lå på Østlandet. Etter 1980 har arten ekspandert meget sterkt og raskt (raskt til at frøene spres med maur), og den har nå populasjoner på titusener av individer (om ikke mer) i enkelte krattskog-bestander, f.eks. ved Skøyen i Ak Oslo. Arten er på full innmarsj i norsk natur.

Russeblåstjerne forvilles og naturaliseres meget lett i frisk, næringsrik grasmark og spesielt i noe åpen skog av lågurt-og delvis høgstaudetyper. Den danner massive bestander, men bladverket visner ned i løpet av juni slik at arten ikke har noen signifikant fortrengningseffekt på stedegne arter.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Kristiania" - 1884
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "Kristiania" - 1884
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europeisk Russland og Vest-Sibir.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1884 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    72 - Mørketall: 5

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    167 - Mørketall: 10

  8. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    172 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    260000
    Utbredelsesområde
    464 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Russeblåstjerne Othocallis siberica er en meget hardfør hagestaude fra Russland og Sibir, med stor evne til etablering. Fra første funn i Slottsparken i Ak Oslo i 1884 (der den i 1893 ble rapportert: "Forvildet paa en Græsplæne, hvor den holdt sig i mange Aar"), hadde arten en langsom ekspansjon fram til ca. 1980. Arten hadde strøforekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag, men hovedtyngden lå på Østlandet. Etter 1980 har arten ekspandert meget sterkt og raskt (raskt til at frøene spres med maur), og den har nå populasjoner på titusener av individer (om ikke mer) i enkelte krattskog-bestander, f.eks. ved Skøyen i Ak Oslo. Arten er på full innmarsj i norsk natur.

Naturtyper
  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • vegkant

  • park

  • kirkegård

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

  • lågurtskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • lågurtkalkskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • høgstaudeskog

    • Bartrær
    • Edellauvtrær
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • intermediær knaus

  • kalkknaus

  • Skrotemark

  • deponi for organisk avfall

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år