NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Asparagus officinalisasparges

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 8200
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Asparges er pr. i dag kjent med 164 forekomster (mørketall 5) i 9 fylker, hver forekomst med (trolig) minst 10 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 8200 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis anslag. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med den dokumenterte økningen i forekomster.

c Naturtypekolonisering

  • Flere typer havstrand (tangvoll, grusstrand, indre tørr strandeng) og innsjøstrand (grusstrand), strandnær grusmark og grasmark.

Kriteriedokumentasjon

Asparges Asparagus officinalis er en langlevd flerårig urt med krypende jordstengel og dermed effektiv klondannelse. Den setter i tillegg godt med saftige røde bær som kan spres med fugl, men også med strømmer i hav og innsjøer. Arten er en gammel kulturplante, trolig fra det østlige Middelhavsområder. Selv om den nok har vært brukt i Norge som grønnsakplante godt før 1800, så kan de første forekomstene i naturen i Norge skyldes ballast. Det første sikre funnet ble trolig gjort før 1850 på "Bækkelaget" i Ak Oslo, rett sør for ballastplassen ved Grønlia. I 1863 beskrives arten som "forvildet fra Haverne" i Christiania, men i 1871 angis den igjen fra Bekkelaget og i 1873 fra Ormøya (utafor Bekkelaget) og fra Snarøya (Ak Bærum). Den synes ha hatt god reproduksjon og spredning i sjøen i Oslofjorden. De neste årene er det tallrike funn på øyer og nes i indre Oslofjord (Hovedøya, Malmøya, Malmøykalven, Brannskjærene, Bygdøy) og med rask spredning til øyene i Bærum, Asker og Nesodden. I 1880 er det en angivelse fra Bu Øvre Eiker, trolig spredt fra hage, mens arten har nådd havstrand i ytre Oslofjord i 1882 på Falkensten i Vf Horten og Skagerrak-kysten i 1898 på Askerøya i AA Tvedestrand. Etableringen på Østfold-sida kom senere, trolig fordi havstrømmene utover følger Vestfold-sida, men arten dukket opp på Larkollen i Øf Rygge i 1914 og på Eløya i Øf Rygge og Sletter i Øf Råde i 1917. Naturaliseringen på havstrand har vært begrenset til Skagerrak-området (Øf-AA, kanskje VA), med ett mulig unntak ved Trondheimsfjorden i NT Levanger Eidsvågen fra 1946. Ellers er arten spredt fra kultur, ofte med hageutkast, i innlandet mange steder, men disse forekomstene blir sjelden permanente. Arten kan ha nådd sitt potensielle areal på havstrender i Norge. Den har ingen kjent negativ virkning i de naturtyper der den opptrer, til tross for at flere av disse naturtypene reknes som sårbare (hav- og innsjøtrender, grunnlendt kalkmark, strandkratt).

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Bækkelaget" - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "Bækkelaget" - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Sør

Østlige Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia). Gammel kulturplante.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    42 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    75 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    106 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    131 - Mørketall: 5

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    164 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Asparges Asparagus officinalis er en gammel kulturplante, men de første forekomstene i naturen i Norge kan like gjerne skyldes ballast. Det første sikre funnet ble trolig gjort før 1850 på "Bækkelaget" i Ak Oslo, rett sør for ballastplassen ved Grønlia. I 1863 beskrives arten som "forvildet fra Haverne" i Christiania, men i 1871 angis den igjen fra Bekkelaget og i 1873 fra Ormøya (utafor Bekkelaget) og fra Snarøya (Ak Bærum). Den synes ha hatt god reproduksjon og spredning i sjøen i Oslofjorden. De neste årene er det tallrike funn på øyer og nes i indre Oslofjord (Hovedøya, Malmøya, Malmøykalven, Brannskjærene, Bygdøy) og med rask spredning til øyene i Bærum, Asker og Nesodden. I 1880 er det en angivelse fra Bu Øvre Eiker, trolig spredt fra hage, mens arten har nådd havstrand i ytre Oslofjord i 1882 på Falkensten i Vf Horten og Skagerrak-kysten i 1898 på Askerøya i AA Tvedestrand. Etableringen på Østfold-sida kom senere, trolig fordi havstrømmene utover følger Vestfold-sida, men arten dukket opp på Larkollen i Øf Rygge i 1914 og på Eløya i Øf Rygge og Sletter i Øf Råde i 1917. Naturaliseringen på havstrand har vært begrenset til Skagerrak-området (Øf-AA, kanskje VA), med ett mulig unntak ved Trondheimsfjorden i NT Levanger: Eidsvågen fra 1946. Ellers er arten spredt fra kultur, ofte med hageutkast, i innlandet mange steder, men disse forekomstene blir sjelden permanente. Arten kan ha nådd sitt potensiale areal på havstrender i Norge.

Naturtyper
  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • deponi for organisk avfall

  • tømmerdeponi

  • høgurt-driftvoll

  • øvre salteng

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Berg, ur og grunnjordsystemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år