NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Allium scorodoprasum scorodoprasumbendelløk

Ikke svartelistet

Arten er ikke risikovurdert

Bakgrunnsinformasjon

Bendellauk Allium scorodoprasum subsp. scorodoprasum er en flerårig urt med to typer vegetativ formering: ved deling av lauken og ved tallrike yngleknopper i en omdannet blomsterstand. Yngleknoppene spres lette med dyr, inkludert maur, og arten finnes ofte på og nær maurtuer. Blomster er sjeldne og frøsetting er ikke dokumentert i norsk materiale. Planten er nokså sikkert kommet fra Nord- og Vest-Europa til Norge. Den forekommer særlig i berg, på noe baserik grunnlendt mark, og i tørr grasmatte. Mange forekomster er i sprekker og sprekkdaler i kystnære berg. Arten er nokså sikkert innført i Norge, men funndataene tyder på at dette har skjedd før 1800, kanskje lenge før. I Tusenårshagen ved museet i Kristiansand dyrkes den som en mulig nytteplante fra vikingetid. Både en tidlig forekomst på Svenner i Vf Larvik (1829, uthavn) og noen tidlige forekomster på flere øyer i Sunnhordland er vanskelige å forklare ut fra sen innførsel. Arten er sterkt knyttet til uthavner og holmer i områder med sjøfart. Det er trolig at planten er bragt med som matplante (krydder, grønnsak) til uthavnene. Arten hadde allerede før 1900 hovedmønsteret i dagens utbredelse, med konsentrasjoner i Oslofjorden, Vestfold-Kragerø, Sørlands-skjærgården og skjærgården i Sunnhordland. Alle stabile forekomster er langs de mest vintermilde delene av kysten. Arten har vært stabil eller kanskje i svak tilbakegang siden 1940, med et tall på rundt 30 kjente forekomster. Se spredningshistorikk.

Først observert i Norge
Vf Larvik: Svenner - 1829
Første observerte etablering i Norge
Vf Larvik: Svenner - 1829
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa nord til Danmark og Sør-Sverige.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1829 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2,5

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    34 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    38 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    33 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det er uvisst om bendellauk Allium scorodoprasum subsp. scorodoprasum er hjemlig eller ikke. Noen tidlige forekomster i Sunnhordland er vanskelige å forklare ut fra innførsel, men ellers er arten sterkt knyttet til uthavner og holmer i områder med sjøfart og ballast. De tidlige funnene (1829-1860) kan kanskje knyttes til utslipp av ballastvatn, men mer trolig er det at planten er bragt med som matplante (krydder, grønnsak) til uthavnene. Arten hadde allerede før 1900 hovedmønsteret i dagens utbredelse, med konsentrasjoner i Oslofjorden, Vestfold-Kragerø, Sørlands-skjærgården og skjærgården i Sunnhordland. Alle stabile forekomster er langs de mest vintermilde delene av kysten. Arten har vært stabil eller kanskje i svak tilbakegang siden 1940, med et tall på rundt 30 kjente forekomster.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • vegkant

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Åpen skredmark

  • intermediær knaus

  • kalkknaus

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark