Allium schoenoprasum schoenoprasummatgrasløk

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3dh

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 33000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Matgraslauk er pr. i dag kjent med 219 forekomster (mørketall 3) i 16 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 50 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 33.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg - moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning: den negative my-verdien fra PVA er ikke forenlig med dokumentert økning i antall forekomster.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt mark, bergknaus.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Matgraslauk Allium schoenoprasum subsp. schoenoprasum er en langlevd flerårig urt med både vegetativ formering med sidelauker og noe frøformering. Den stammer fra Europa og Vest-Asia. Den har vært dyrket som krydder og grønnsak i Norge lenge, men de første rapportene som forvillet er fra tidlig 1800-tall i Oslo. Deretter har den ekspandert jamt fram til vår tid, med stabile forekomster nord til Sør-Troms. Arten etablerer seg særlig godt på grunnlendt mark. Bestandene kan bli meget store og totalt ta over dominansen på flekker med jord på bergene. Planten er registrert i en lang rekke naturtyper, men grunnlendt mark på basisk berggrunn er hovedhabitat. Matgraslauk kan trolig hybridisere med den stedegne rasen sibirgraslauk i Nord-Norge. Inntil nylig har de to vært romlig atskilt, men matgraslauk er nå i ferd med å trenge nordover inn i utbredelsesområdet til sibirgraslauk, samtidig som sibirgraslauk kanskje er i naturlig spredning sørover.

Først observert i Norge
Flere steder - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Flere steder - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Store deler av Europa, som hjemlig nord til Danmark, Sør- og Øst-Sverige og Sør-Finland.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    35 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    81 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    120 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    173 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    219 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Matgraslauk Allium schoenoprasum subsp. schoenoprasum har vært dyrket som krydder og grønnsak i Norge lenge, men de første rapportene som forvillet er fra tidlig 1800-tall i Oslo. Deretter har den ekspandert jamt fram til vår tid, med stabile forekomster nord til Sør-Troms. Arten etablerer seg særlig godt på grunnlendt mark og kan totalt ta over dominansen på flekker med jord på bergene.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år