NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Ophiostoma ulmi

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Soppen ble første gang funnet langs jernbanelinja øst for Østbanen i 1963 og gjennfunnet like i nærheten i 1972. Almesjuke etablerte seg for alvor i Norge i 1981-82. Introduksjonen da var av en underart av O. ulmi, som etter hvert fikk status som egen art, O. novo-ulmi. Mange hundre soppisolater ble tatt fra angrepne almetrær fram til og med 1993. Undersøkelser av disse isolatene har vist at O. ulmi har vært svært sjelden i Norge, og at den andre arten. O. novo-ulmi, dominerer. O. ulmi er bare funnet på noen få steder i Oslo (på østkanten) og i Asker. Selv om almesjuke er vanlige i Oslofjordsområdet så er trolig O. ulmi nokså sjelden i et begrenset område. Det er ellers antatt at O. ulmi etter hvert kan bli helt utkonkurrert av O. novo-ulmi.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

Kriteriedokumentasjon

Dette er den "gamle" almesykesoppen. Begge almesykesoppene (Ophiostoma ulmi og O. novo-ulmi) spres med insektet almesplintborer og gjør stor skade på naturlige almepopulasjoner (og på parktrær). Naturlig opprinnelse er ukjent. Er spekulert i om den stammer fra Himalaiaområdet, da en nærstående art, O. himal-ulmi, er funnet der. O. himal-ulmi gjør ikke skade på de lokale almearter (Brasier & Mehrotra 1995). De første funnene i Norge, i 1963 og 1975, ble begge gjort langs jernbanelinja litt øst for daværende Østbanestasjon. Introduksjon kan gjerne ha skjedd med jernbanen. Av de mange innsamlede isolater av almesjuke i perioden 1988 til 1993 ble det funnet kun et fåtall av denne arten. Det meste var av O. novo-ulmi. Soppen kan kanskje utkonkurreres av den mer aggressive O. novo-ulmi, men det er ikke gjort undersøkelser av dette her til lands.

Først observert i Norge
Oslo - 1963
Første observerte etablering i Norge
Oslo og omegn - 1980-1989
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent

Naturlig opprinnelse ukjent. Er spekulert i om den stammer fra Himalaiaområdet, da en nærstående art, O. himalulmi, er funnet der. O. himalulmi gjør ikke skade på de lokale almearter.

Kom til Norge fra
  • Ukjent

De første funnene, 1963 og 1975, ble begge gjort langd jernbanelinja litt øst for daværende Østbanestasjon. Introduksjon kan gjerne ha skjedd med jernbanen.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1963 - 1963
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    Kommentar
    4 trær

  2. Periode
    1972 - 1972
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    Kommentar
    1 tre

  3. Periode
    1985 - 2011
    Sted
    Oslo og Asker
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    Kun få funn

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Olso. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet. Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet flere steder i Oslo og nabokommuner. Om den nå finnes i Norge er ukjent, men den er trolig fremdeles tilstede. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av Ophiostoma novo-ulmi.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Skader forårsaket av denne soppen ble først observert før 1920 i nordlige Franrike, Belgia og Nederland. Derfra har soppen spredt seg til store deler av Europa. Den ble blant annet første gang registrert i 1955 i Danmark (Yde-Andersen 1983), og omtrent på samme tid i Sverige. Den kom til USA i 1927 (bRASIER 2000), og har også spredd seg til nærområder i Asia blant annet Sentralasia.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Brasier C & Nehrotra MD. 1995. Ophiostoma himal-ulmi sp. nov., a new species of Dutch elm disease fungus endemic to the Hilaayas. Mycological Research 99: 205-215.
    • Venn K. 1986. Occurence of Ceratocystis ulmi in Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 16: 513-515.
    • Brasier C. 2000. Intercontinental spread and continuing evolution of the Dutch elm disease patogens. 61-72.
    • Roll-Hansen F. 1985. Ceratocystis ulmi on Ulmus glabra. FAO Pllant Protection Bulletin 33: 75.
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Fastmarksskogsmark