NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Oxyura jamaicensisstivhaleand

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:1,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 0 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten forventes ikke å etablere hekkebestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Stivhaleanda er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. Den ble introdusert til Storbritannia hvor den begynte å hekke i det fri i 1960. Bestanden økte til 50-60 par med i alt 300-350 individer i 1975, 2400 individer på slutten av 1980-tallet og til ca. 3500 individer i 1993. De første funnene i Norge ble gjort i mai 1984 da tre individer ble sett i Nordland og i Nord-Trøndelag. Det foreligger 66 funn fra Norge fram til 2008. Det har vært en fallende trend i antall funn i Norge, noe som trolig skyldes at det ble startet desimering av den frittlevende bestanden i Storbritannia i 2003 (Olsen et al. 2010). Stivhaleanda hybridiserer med hvithodeanda Oxyura leucocephala, som er en truet art. Etter press fra spanske myndigheter, har Storbritannia tatt konsekvensen av dette og har startet desimering av den frittlevende bestanden. Siden september 2005 er over 6200 stivhaleender skutt på 110 lokaliteter i Storbritania. Bestanden var i september 2009 sunket til 300-400 voksne fugler pluss årets avkom (Henderson 2010). På grunn av dette vurderer vi det som lite sannsynlig at arten vil etablere seg i Norge. Hybridisering dokumentert med de truede artene hvithodeand og bergand (McCarthy 2006).

Først observert i Norge
Nordland/Nord-Trøndelag - 1980-1989
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Annet sted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Bl.a. Storbritania

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2012
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall individer
    252
    Antall forekomster
    219
    Forekomstareal
    257722
    Utbredelsesområde
    180

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

De første funnene i Norge ble gjort i mai 1984 da tre individer ble sett i Nordland og i Nord-Trøndelag. Det foreligger 66 funn fra Norge fram til 2008. Det har vært en fallende trend i antall funn i Norge, noe som trolig skyldes at det ble startet desimering av den frittlevende bestanden i Storbritannia i 2003 (Olsen et al. 2010). Basert på dette vurderes det som lite sannsynlig at arten skal etablere seg i Norge.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Stivhaleanda hører hjemme i Nord-Amerika. Den ble introdusert til Storbritannia, hvor den begynte å hekke i det fri i 1960. Bestanden økte til 50-60 par med i alt 300-350 individer i 1975, 2400 individer på slutten av 1980-tallet og til ca. 3500 individer i 1993.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. 2010. Sjeldne fugler i Norge i 2008 Ornis Norvegica 33: 4-48
    • Henderson, I. S. 2010. North-American ruddyduck Oxyura jamaicensis in the United Kingdom - Population development and control BOU Proceedings - The impact of non-native species.
    • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
Naturtyper
  • Ferskvannssystemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    2 - 10