Cygnus atratussvartsvane

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:1,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 0 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten forventes ikke å etablere hekkebestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Svartsvanen er hjemmehører i Australia. Den er introdusert til mange andre land, også i Europa. Fra omkring 1980 ble et vingestekket par fra Danmark satt ut ved Mølledammen i Bryne på Jæren. Det har vært ett eller to par på denne lokaliteten. Samtlige individer er blitt vingestekket, men fuglene lever i hekketiden i et våtmarksområde sammen med flere andre frittlevende vannfugler. Det har vært opptil 10 individer på lokaliteten samtidig. Det finnes også svartsvaner i innhengning i dyreparken i Kristiansand og i Amadeusparken ved Mjøsa. Det er fremdeles ingen etablert frittlevende hekkebestand av arten i Storbritannia. Det ble der registrert 9 hekkende par i 2001 og det ble estimert at det var minst 43 frittlevende individer i 2003/2004. Fra Sverige er det kjent flere tilfeller av at svartsvaner har rømt fra fangenskap. Dette har også skjedd i Norge. I mars 2002 ble en voksen svartsvane observert sammen med en knoppsvane i Forlagsvågen i Sund kommune i Hordaland og senere sett på Toftøy (Bevanger 2005). Slik situasjonen er nå forventes ikke arten å kunne etablere viltlevende hekkebestand i Norge. Kjent hybridisering med både sangsvane og knoppsvane (McCarthy 2006).

Først observert i Norge
Jæren i Rogaland - 1980-1989
Naturlig opprinnelse
  • Oseania
Kom til Norge fra
  • Annet sted
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
9 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2012
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall individer
    87
    Antall forekomster
    68
    Forekomstareal
    81228
    Utbredelsesområde
    108

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Slik situasjonen er nå forventes ikke arten å kunne etablere viltlevende hekkebestand i Norge.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
    • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
Naturtyper
  • Ferskvannssystemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    1
  • Utilsiktet spredning - Fra privatpersoners aktivitet

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    1