NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Anser caerulescenssnøgås

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:1,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 0 år
Grunnlag for forventet levetid

Slik situasjonen er nå anses det som lite trolig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge.

Kriteriedokumentasjon

Snøgåsa er en arktisk art som hekker på tundraen i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet, men har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Storbritannia var det i 2005 kun åtte hekkende par på to lokaliteter. I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen hekket fritt. Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i det nærliggende Østensjøvannet, 2-3 km unna. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 har snøgåsa hekket på noen trebare, kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006. Da de tre parene ikke fikk fram unger etter hekkesesongen 1994, er det spekulert i om gassen var steril og at hunnene ruget på ubefruktete egg. Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås og hvitkinngås.

Hybridisering er dokumentert med en rekke arter av gjess bl.a. dverggås (McCarthy 2006). I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse (Bergan 2010). I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold (Øyvind Stickler pers. medd.).

Først observert i Norge
Ekeberg, Oslo - 1960-1969
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Annet sted
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
7 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2012 - 2012
    Fylkesforekomst

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
    • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
    • Bergan, M. 2010. Snøgåsa som hekkefugl i Norge – en epoke er over Vår Fuglefauna 33: 66-72
  2. Personer

    • Stickler, Øyvind
Naturtyper
  • Ferskvannssystemer

  • Saltvannssystemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    1
  • Utilsiktet spredning - Fra privatpersoners aktivitet

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    11 - 100