NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Oxidus gracilis

Ikke svartelistet

Arten er ikke risikovurdert

Bakgrunnsinformasjon

Arten er hovedsakelig kjent fra innendørslokaliteter i Norge, selv om Storm (1898) nevner at den også ble funnt på friland utenfor drivhus i Trondheim. Man må antakelig til Sør-Europa for å finne den regelmessig utendørs (jf. Andersson mfl. 2005).

Først observert i Norge
Tøyen, Oslo (Porat 1887) - 1886
Første observerte etablering i Norge
Kalvskinnet, Trondheim (Storm 1898) - <1898
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Øst-Asia, trolig Japan, hvor dens slekninger finnes (Andersson mfl. 2005, Stoev mfl. 2010).

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Høyst sannsynlig kommet til Norge med plantemateriale fra annet/andre europeiske land. Første funn i Europa i Nederland i 1882 (Anderson mfl. 2005).

Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduserer utelukkende eller hovedsakelig innendørs

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1886 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Første rapport fra veksthusene i Botanisk hage i Oslo i 1886 (Porat 1887, 1889). Storm (1898) fant arten i flere drivhus i Trondheim, og også på friland utenfor veksthusene. I 1966 ble den funnt i et drivhus i Volda (leg. H.W. Waldén, se Simonsen 1981). Både i 1967 og 1970 ble arten funnet i veksthuset i Botanisk hage i Bergen (Meidell 1972). I 1990 ble det tatt et stort antall eksemplarer i Fytotronen, et av drivhusene ved Universitetet i Oslo (leg. B.O. Christiansen) og ved flrere anledninger (2004, 2005 og 2007) er arten tatt i den innendørs planteavdelingen til et hagesenter på Skullerud i Oslo (leg. K.M. Olsen).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

De første funnene i Europa stammer fra veksthus i Ungarn, Østerrike, Tyskland og Nederland på slutten av 1800-tallet (Stoev mfl. 2010). Også i Sverige ble den funnet i veksthus i denne perioden (Porat 1889). Den er nå kjent fra over 30 europeiske land.

Dette er de eneste tusenbeinarten som er introdusert til Europa som har klart å etablere seg på friland, i parker og grotter (Stoev mfl. 2010).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Stoev P., Zapparoli M., Golovatch S., Enghoff H., Akkari N. og Barber A. 2010. Myriapods (Myriapoda). Chapter 7.2. I: Roques A. mfl. (red.) Alien terrestrial arthropods of Europe BioRisk 4 (1): 97–130
    • Storm V. 1898. Myriopoda & Oniscoida ved Throndhjem Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1898 (8): 1–6
    • Meidell B.A. 1972. En faunistisk undersøkelse av ytre Hardangerfjordens myriapodfauna og en oversikt over norske myriapoders taxonomiske og dyregeografiske status Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Universitetet i Bergen 262
    • Porat C.O.v. 1889. Nya bidrag till Skandinaviska halföns myriopodologi Entomologisk Tidskrift 10: 33–148, avbrutt
    • Porat C.O.v. 1887. Om norska myriopader Entomologisk Tidskrift 8 (1): 39–40
    • Simonsen Å. 1981. Faunistisk rapport over norske Diplopoda Hovedfagsoppgave. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen 93
    • Andersson G., Meidell B.A., Scheller U., Djursvoll P., Budd G. og Gärdenfors U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar. Myriapoda Artdatabanken. Sveriges lantbruksuniversitet. Uppsala 351
Naturtyper
  • park

Kun funnet i veksthus og deres umiddelbare nærhet i Norge. Ellers i Europa kan den finens også i byparker og hager (Stoev mfl. 2010).

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med hageplanter

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)