Nyctereutes procyonoidesmårhund

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 2   Kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 50
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

I følge E. Lund (pers. medd.) er det sikkert mindre enn 50 mårhunder i Norge og ingen fast bestand er kjent i landet (2011).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

R script med grove antagelser, bestandsstørrelse på 50 og en lambda på 1,5. Det siste ble antatt pga mårhundens enorme reproduksjonsevne (Helle & Kauhala 1995).

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 20
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Denne spredningshastigheten ble dokumentert i Finland, da mårhundens utbredelse økte med ca 20 km pr år i 20 år, men i 1950-tallet var spredningshastigheten ca 30 km pr år (Helle & Kauhala 1991). En spredningshastigheten på 40 km pr år ble observert i europeisk Russland etter arten ble introdusert (Kauhala & Kowalczyk 2011).

c Naturtypekolonisering

  • Mårhunden forventes kolonisere engomåder, fratt- og fuktskog, næringsrike våtmarker og innsjøer med sivvegetasjon (Bevanger 2005).

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata
Vert-parasitt-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Mårhunden er vurdert til svært høy risiko. Den er sannsynligvis ikke etablert i faste bestander i Norge ennå, men den raske etableringen i Europa tyder på at den kommer til Norge og vil reprodusere i norske områder innen de neste 50 år. Dens ankomst til Norge er sannsynligvis blitt forsinket fordi den kommer inn i Nord-Norge, som er et dårlig habitat for mårhund. Den trives bedre i sørligere strøk. Mårhund har høy forplantningsrate og høy spredningsevne. Den høye risikovurderingen baserer seg på den store sannsynligheten for at den etablerer seg i høvelig habitat i Norge og at den kan være en viktig predator på visse byttedyrgrupper, særlig frosker, at den kan konkurrere med stedegne mellomstore rovdyr, spesielt ilder (rødlistet i Norge), rødrev og grevling, og at den er en viktig vert for flere parasitter og kan øke infeksjonsfrekvensen hos stedegne arter. Flere av disse parasittene kan smitte til mennesker. To froskearter og to salamanderarter er listet på Rødlista 2010. Mårhund er blant de 100 verste fremmedarter listet i DAISIE og det finnes handlingsplaner mot mårhund i både Norge og Sverige (Direktoratet for naturforvaltning 2008, Mårhundprojektet 2011).

Først observert i Norge
Jakobsnes, Finnmark - 1983
Første observerte etablering i Norge
Ingen etablering ennå
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Mårhunds naturlige opprinnelse er Øst-Asia, dvs mesteparten av Kina, nordlig Vietnam, Den russiske fjerne østen, østlig Mongolia, Korea og Japan (Kauhala & Kowalczyk 2011).

Kom til Norge fra
  • Annet sted

I 1928 ble mårhund innført til den europeiske delen av Sovjetunionen fra den asiatiske delen. Over en 25-års periode ble 9100 satt ut eller rømte fra fangenskap (Bevanger 2005).

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Mårhunden er listet i Svartelista fra 2007 med vurdering "ukjent risiko". Mårhunden er også listet som én av de 100 verste invasive arter i DASIE-databasen for Europa.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1983 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Kommentar
    Det er mange uverifiserte observasjoner, men arten er kun verifisert i de fire nordligste fylkene. Den siste verifisert observasjon var våren 2011 i Kautekaino (E. Lund, pers. medd.).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Tross mårhundens store spredningskapasitet, virker spredningen til å være begrenset i Norge for tiden. Dette er sannsynligvis fordi arten kommer inn i Norge fra Finland og Nord-Sverige hvor habitatet er mindre gunstig for arten (E. Lund, pers. medd.). Når arten kommer lengre sør i Skandinavia, kan man vente en mye raskere spredning, basert på erfaringene i Finland (Kelle & Kauhala 1991). Det potensielle utbredelsesområdet i Norge er blitt beregnet til å være store deler av Østlandet, Sørlandet, og kystområdene på Vestlandet og Trøndelag (Melis m. fl. 2007). Fra kartet over det potensielle utbredelsesområdet anslår vi arealet til å være ca en fjerdedel av Norges areal, dvs ca 100.000 km2. Dagens utbredelse, i nordlige deler av Norger, er utenfor det potensielle utbredelsesområdet identifisert i Meles m. fl. (2007).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Mårhund er en av de mest fremgangsrike fremmede rovdyrarter i Europa (Kauhala & Kowalczyk 2011). I de 50 årene fra 1935 til 1984 ble den utbredt over 1,4 millioner km2 i Europa (Nowak 1984). I dag finnes den over store deler av europeisk Russland og landene i Kaukasus i øst til vestlig Frankrike i vest og Alpene til nordlig Balkan i sør. Den nordlige grensen syns å være bestemt av klimatiske forhold, slik at den er fåtallig i nordlig europeisk Russland og Finland. Den er kommet til Sverige og Norge fra Finland (Kauhala & Kowalczyk 2011).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Helle, E. & K. Kauhala 1995. Reproduction in the raccoon dog in Finland Journal of Mammalogy 76: 1036-1046
    • Nowak, E. 1984. Verbreitungs- und Bestandsentwicklung des Marderhundes, Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834) in Europa Zeitschrift für Jagdwissenschaft 30: 137-154
    • Direktoratet for naturforvaltning 2008. Handlingsplan mot mårhund Nyctereutes procyonoides DN rapport 2008-2
    • Oivanen, L., C. M. O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura 2002. Associations between Trichinella species and host species in Finland Journal of Parasitology 88: 84-88
    • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
    • Mårdhundprojektet 2011. Handlingsplan mot mårdhund Nyctereutes procyonoides Svenska jägareförbundet & Sveriges landbruksuniversitet Rapport
    • Kauhala, K. & R. Kowalczyk 2011. Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: history of colonization, features behind its success, and threats to native fauna Current Zoology 57: 584-598
    • Melis, C., H. Nordgård, I. Herfindal, K. Kauhala, P.-A. Åhlén, K.-B. Strann & R. Andersen 2007. Raccoon dogs in Norway--potential expansion rate, distribution area and management implications Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Zoologisk rapport 2007-3
    • Helle, E. & K. Kauhala 1991. Distribution history and present status of the raccoon dog in Finland Holarctic Ecology 14: 278-286
  2. Personer

    • Lund, Erik
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

  • Våtmarkssystemer

  • Kulturmarkseng

  • Åker og kunstmarkseng

Mårhund forekommer i mange habitater, fra sammenhengende skoglandskap til åpen kulturlandskap til bebodde områder. Den foretrekker fuktige engområder, kratt- og fuktskog, hager, næringsrike våtmarker og innsjøer med sivvegetasjon (Bevanger 2005, Kauhala & Kowalczyk 2011).

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)