NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lepus europaeussørhare

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4c,3eh

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

Ukjent.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1400
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Bestandstørrelse er ukjent. I Danmark varierte tettheten om våren mellom 3 og 111 harer pr km2 mellom forskjellige områder. Hvis vi anvender 10/km2 i Halden og Sarpsborg kommuner med 140 km2 dyrket mark blir antatt bestandsstørrelse 1400.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

R-script. Antatt nåværende bestandstørrelse 1400. Vekstraten er satt til 1,15 bassert på at haredyr har et høy reproduksjonspotensiale (Wincentz 2009) men eksakt verdi er ikke funnet.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 2
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Basert på Bary et al. (2007) som fant at median spredning fra fødested til etablering var 1615 m i Frankrike.

c Naturtypekolonisering

  • Kulturmark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata

h Introgresjon

  • Dokumentert i utlandet

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Sørhare er vurdert som svært høy risiko fordi den har en stor sjanse å etablere seg permanent og spre seg i Norge og kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering og kanskje fortrenging.

Først observert i Norge
Sarpsborg og Halden, Østfold
Første observerte etablering i Norge
Sarpsborg og Halden, Østfold
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Sørhare er hjemmehørende i Sør- og Øst-Europa, sørover til Pyrenéhalvøya, Midtøsten og store deler av Eurasia (Bevanger 2005). Har etablert en liten bestand i Østfold (Sarpsborg og Halden) med bakgrunn i at dyr har innvandret fra Sør-Sverige, hvor sørhare ble satt ut på 1900-tallet. Arten er også introdusert til Norge ved flere anledninger: på Kalvøya ved Stavanger og Fredøya ved Kristiansund (1878), Osterøya i Asker (1901) og Hankø (1904). Individene på Kalvøya og Fredøya døde raskt ut, mens de på Osterøya og Hankø resulterte i rask bestandsvekst og spredning. Imidlertid døde også disse bestandene ut etter en del år (Gederaas et al. 2007).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert som "Ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1,5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    21
    Antall forekomster
    17
    Forekomstareal
    312
    Utbredelsesområde
    44

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Har etablert en liten bestand i Østfold (Sarpsborg og Halden) med bakgrunn i at dyr har innvandret fra Sør-Sverige, hvor sørhare ble satt ut på slutten av 1800-tallet. Arten er også introdusert til Norge ved flere anledninger: på Kalvøya ved Stavanger og Fredøya ved Kristiansund (1878), Osterøya i Asker (1901) og Hankø (1904). Individene på Kalvøya og Fredøya døde raskt ut, mens de på Osterøya og Hankø resulterte i rask bestandsvekst og spredning. Imidlertid døde også disse bestandene ut etter en del år (Bevanger 2005). Antar fremtidig utbredelsesområde vil i hvert fall kunne dekke Østfold, Akershus og Oslo (> 1000 km2).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Sørhare ble introdusert til Sør-Sverige på slutten av 1800-tallet (Jansson and Pehrson 2007). Den spredte seg raskt nordover til grensen mellom boreal og hemi-boreal sone. I løpet av den første sprednigsperioden forsvant hare fra det sørlige utbredelsesområde i Sverige. Hybrider mellom de to artene ble tidlige observert. I løpet av 1980-tallet økte bestandene av begge hare-arter i Sør-Sverige dramatisk. Dette ble antatt å ha delvis sammenheng med en nedgang i revebestanden. Etter ca 10 år tok revebestanden seg opp og harebestandene gikk ned. Fra begynnelsen av 1990-tallet har så sørharen spredet seg også nordover og det blir antatt at mildere vintre gjorde dette mulig.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jansson, G., and Pehrson, Å. 2007. The reasent expansion of the brown hare (Lepus europaeus) in Sweden nwith possible implications to the mountain hare (L. timidus). European Journal of Wildlife Research 53: 125-130
    • Rattenborg, E. 1997. Deseases in the Danish brown hare population (Lepus europaeus). Gibier Faune Sauvage 14: 530-531
    • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
    • Thulin, C.G., Tegelström, H., and Fredga, K. 2003. Haplotype diversity of mountain hare mtDNA among native mountain hares and introduced brown hares in Scandinavia. Annales Zoologici Fennici 40: 45-52
    • Gray, Y., Devillard, S., Marbountin, E., Mauvy, B., and Peroux, R. 2007. Natal dispersal of European hare in France. Journal of Zoology 273: 426-434
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • Åker og kunstmarkseng

  • Kulturmark

Arten er knyttet til kulturlandskap og åpne områder, men trives best når det i tillegg er spredt buskvegetasjon. Beitemarker og dyrket mark blir ofte foretrukket, men områder med beitedyr unngås (Bevanger 2005).

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
  • Tilsiktet utsetting - Til å øke jakt- og fangstmuligheter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år