NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Ondatra zibethicusbisam

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ac,3eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 2   Kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Fra Sverige (Danell 1996)

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 6000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Wikan (2000) anslo antall bisam i Pasvikelva til 3000 i toppåret 1997 og ca 300 i bunnåret 1999. Vi har fordoblet Wikans (2000) høyeste estimat.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

R-script med 1,26 som vekstrate basert på Matis et al. (1996) og miljøvariansen satt til 0,2 fordi store årlige bestandsendringer er dokumentert i Pasvik og Nord-Sverige (Danell 1985, Wikan 2000).

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 11
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Fra Sverige 1974-1994 (Danell 1996).

c Naturtypekolonisering

  • Bisam forventes å kolonisere flere typer av våtmarker, spesielt grunne og næringsrike innsjøer (Bevanger 2005).

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Predator-bytte-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Vert-parasitt-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Elveløp
    • LD: Innsjø

Kriteriedokumentasjon

Bisam er vurdert til svært høy risiko. Den ble satt ut ulovlig i Sverige og kom til Norge på 1950-tallet. Bisam har en høy forventet levetid og stor sjanse for spredning i Norge. Den ventes å ha en effekt på noen akvatiske naturtyper. Den er også en viktig vert for en rekke parasitter og virus som kan overføres til stedegne arter og mennesker.

Først observert i Norge
Pasvik og Troms - 1960-1969
Første observerte etablering i Norge
Pasvik - 1987
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Annet sted

Bisam ble introdusert til Böhmen i Tsjekkia i 1895 (1905), og rømte dyr dannet grunnlag for en bestand som har spredt seg til store områder i sørlige og sentrale deler av Europa. Arten er også bevisst satt ut i Storbritannia, Polen, det tidligere Sovjetunionen og Finland. I løpet av de siste årene har bisam spredt seg fra Tyskland til Danmark. løpet av 1920- og 1930-tallet ble ca. 2300 individer satt ut på 293 lokaliteter i Finland, nord til Inari, og i Sverige ble bisam ulovlig satt ut i 1944 på to steder i Torneelvens svenske tilløp. Innvandringer fra Finland på 1950-tallet førte til rask bestandsvekst i Nord-Sverige med sentrum i Norrbotten. En kartlegging av artens forekomst i Sverige i 1996 viste at den på dette tidspunkt hadde vandret sørover i Sverige slik at spredningsfronten omtrent lå på høyde med Trondheim (områdene ved Örnsköldsvik). Spredningshastigheten er i Sverige beregnet til ca. 10 km i året. De første dyrene kom antagelig til Norge allerede på slutten av 1950-tallet. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Siden er det ikke kjent noen observasjoner i Troms fylke. Det er antatt at de tidlige observasjonene der skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 ble flere individer avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland. Den første bisam undersøkt ved vitenskapelig institusjon i Norge, ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970. Etter nyinnvandringen i 1987 ser det ut som arten har fått skikkelig fotfeste i Sør-Varanger og andre steder i Finnmark. I 2004 ble det i Kvesjøen (Nordli) fanget en bisam i garn, og et voksent dyr sammen med unger sett innenfor Kingsjøen i Sørli (Nord-Trøndelag); områder langt øst og derfor nært opp til den svenske spredningsfronten. Kvesjøen drenerer østover via Faxelven som renner ut i Bottenhavet ikke langt fra Örnsköldsvik. I 2003 ble et individ observert
Bisam ble introdusert til Böhmen i Tsjekkia i 1895 (1905), og rømte dyr dannet grunnlag for en bestand som har spredt seg til store områder i sørlige og sentrale deler av Europa. Arten er også bevisst satt ut i Storbritannia, Polen, det tidligere Sovjetunionen og Finland. I løpet av de siste årene har bisam spredt seg fra Tyskland til Danmark. løpet av 1920- og 1930-tallet ble ca. 2300 individer satt ut på 293 lokaliteter i Finland, nord til Inari, og i Sverige ble bisam ulovlig satt ut i 1944 på to steder i Torneelvens svenske tilløp. Innvandringer fra Finland på 1950-tallet førte til rask bestandsvekst i Nord-Sverige med sentrum i Norrbotten. En kartlegging av artens forekomst i Sverige i 1996 viste at den på dette tidspunkt hadde vandret sørover i Sverige slik at spredningsfronten omtrent lå på høyde med Trondheim (områdene ved Örnsköldsvik). Spredningshastigheten er i Sverige beregnet til ca. 10 km i året. De første dyrene kom antagelig til Norge allerede på slutten av 1950-tallet. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Siden er det ikke kjent noen observasjoner i Troms fylke. Det er antatt at de tidlige observasjonene der skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 ble flere individer avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland. Den første bisam undersøkt ved vitenskapelig institusjon i Norge, ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970. Etter nyinnvandringen i 1987 ser det ut som arten har fått skikkelig fotfeste i Sør-Varanger og andre steder i Finnmark (Wikan 2000, Bevanger 2005). I 2003 ble et individ observert i Hemnes i Nordland (Syvertsen 2004). #To indivder ble skutt i Hattfjelldal #våren 2005. DIsse funnene i Nordland synes imidlertid ikke å ha ført til etablering av bestander (P.O. Syvertsen pers. medd.). I 2004 ble det i Kvesjøen (Nordli, Nord-Trøndelag) fanget en bisam i garn (Thingstad et al. 2004).

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert i Svartelisten 2007 som "ukjent risiko".

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1970 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall individer
    3000 - Mørketall: 2
    Kommentar
    Wikan (2000) estimerte bestanden av bisam i Pasvikelva til ca 3000 individer i 1997. Vi har brukt et mørketall på 2.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

De første dyrene kom antagelig til Norge allerede på slutten av 1950-tallet. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Siden er det ikke kjent noen observasjoner i Troms fylke. Det er antatt at de tidlige observasjonene der skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 ble flere individer avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland. Den første bisam undersøkt ved vitenskapelig institusjon i Norge, ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970. Etter nyinnvandringen i 1987 ser det ut som arten har fått skikkelig fotfeste i Sør-Varanger og andre steder i Finnmark. I 2004 ble det i Kvesjøen (Nordli) fanget en bisam i garn, og et voksent dyr sammen med unger sett innenfor Kingsjøen i Sørli (Nord-Trøndelag); områder langt øst og derfor nært opp til den svenske spredningsfronten (Bevanger 2005)

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Bisam har spredt seg raskt gjennom Europa, men hastigheter på 5-20 km/år. I Sverige var spredningshastigheten 5 km/år i 1963-1974 og 11 km/år i 1974-1994 (Danell 1996).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Danell, K. 1996. Introductions of aquatic rodents: lessons of the muskrat Ondatra zibethicus invasion Wildlife Biology 2: 213-220
    • Matis, J.H., T. R, Kiffe, R. Hengeveld 1996. Estimating parameters for birth-death-migration models from spatio-temporal abundance data: case of Muskrat spread in the Netherlands Journal of Agricultural, Biological, and Environmental Statistics 1: 40-59
    • Thingstad, P.G., A. Bye, L.E. Lindahl, O.J. Sørensen 2004. Funn av bisamrotte Ondatra zibethicus og skoglemen Myopus schisticolor fra Lierne, Nord-Trøndelag Fauna 57: 72-75
    • Danell, K. 1979. Reduction of aquatic vegetation following the colonization of a northern Swedish lake by the Muskrat, Ondatra zibethica Oecologica 38: 101-106
    • Danell, K. 1985. Population fluctutations of the Muskrat in coastal northern Sweden Acta Theriologica 30 (12): 219-227
    • Danell, K. 1977. Short-term plant successions following the colonization of a northern Swedish lake by the Muskrat, Ondatra zibethica Journal of Applied Ecology 14: 933-947
    • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
    • Wikan, S. 2000. Registrering av bisamrotte Ondatra zibethicus i Finnmark 1994-2000 Fauna 53: 218-233
    • Syvertsen, P.O. 2004. Bisamrotte Ondatra zibethicus påtruffet i Nordland Fauna 57: 69-71
    • Vahlenkamp, M., T. Müller, K. Tackmann, U. Löschner, H. Schmitz, M. Schreiber 1998. The muskrat (Ondatra zibethicus) as a new reservoir for puumala-like hantavirus strains in Europe. Virus Research 57: 139-150
Naturtyper
  • Ferskvannssystemer

  • Våtmarkssystemer

Bisam finnes i tilknytning til flere typer våtmarker, men grunne og næringsrike innsjøer ser ut til å våre spesielt foretrukket (Bevanger 2005).

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år