NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lepomis gibbosusrødgjellet solabbor

Svartelistet

Høy risiko   HI:2a,4i

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 4   Kan overføre nye parasitter, bakterier eller virus til stedegne arter ELLER kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter som hører til truede eller nøkkelarter

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

Solabbor har kommet til Norge som akvariefisk, og miljøet (temperaturforholdene) her i landet tilsier at den vil få en begrenset utbredelse. En må også forvente stor dødelighet og manglende reproduksjon i både rom og tid.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data foreligger ikke. Spredning mellom vassdrag skyldes for øvrig mennesker.

c Naturtypekolonisering

  • Dette gjelde ri hovedsak små varme dammer med skjul i form av vegetasjon. Det innebærer lokaliteter i lavereliggende strøk av Østalndet og ned til Sørlandet.

Kriteriedokumentasjon

Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) er nylig innført i Norge, idet de første observasjoner ble rapportert i 2004 (Sterud og Jørgensen 2006). Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der den mest sannsynlig har kommet pga utslipp fra akvarium. Siden den var tilstede med flere årsklasser, har den trolig vært der en stund, og med vellykket reproduksjon (Jonsson og Jonsson 2011). Senere har arten blitt spredd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. I 2011 er solabbor dokumentert i tre vann i forbindelse med en undersøkelser i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Øvre Drengsrudvann i Asker, nedre Bårsruddam i Nærsnes (Buskerud) og Molbekktjernet i Moss/Østfold (M. Lindholm, NIVA, pers. medd.), men i 2011 ikke i Einedammen. I Jonsson og Jonsson (2011) er solabbor angitt å forekomme i den opprinnelige Einedammen og i minst fem andre dammer i samme området.

I Jonsson og Jonsson (2011) er det foretatt en gjennomgang av artens generelle status i Europa, og en generell gjennomgang av artens økologi. Herfra skal de viktigste trekkene gjengis.Rødgjellet solabbor er utsatt utenfor sitt naturlige område verden rundt. Arten finnes naturlig i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, og den kom til Europa omkring 1880. Her ble den først og fremst innført som sports- og damfisk. Den nordligste forekommende lokaliteten med solabbor før den ble registrert i Norge, var i Nederland (Sterud og Jørgensen 2006). Solabbor lever naturlig i små innsjøer og dammer, og foretrekker stille eller sakteflytende vann der de kan skjule seg i vegetasjonen. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster; i innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer, og opptrer flere steder med tette bestander.

Av utseende er kjønnene forskjellige. Hannen er størst og i gytedrakt har den de flotteste fargene. Hunnene er lysere. Selv om solabboren er liten, kan den bli 8–10 år gammel. Første leveår vokser de forholdsvis raskt og ungene er gjerne 5 cm lange før første vinter. De blir kjønnsmodne 2–3 år gamle, ca. 15 cm lange. Rødgjellet solabbor gyter sent på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer mellom 15 og 25 °C. Arten har yngelpleie. Hannene lager små, runde reir på sand- eller grusbunn. Reirene anlegges tett sammen i kolonier der vannet er grunnere enn 1 m dypt. Hannen bruker halefinnen som kost ved å feie fram- og bakover når de graver ut reiret som er en grunn grop, 10–40 cm i diameter. De fjerner også substrat med munnen og kan trekke og dytte på planter som måtte være i veien for gytegropa. Hannene vokter reiret fra før gytingen. Siden reirene til de forskjellige hannene ligger tett i tett, er de ofte aggressive seg imellom. Før de gyter, kurtiserer de hunnene og delvis leder, delvis jager dem inn i reiret. Hannene kan gyte flere ganger med samme partner, eller flere forskjellige partnere. Etter gyting vokter hannene eggene mot eggtyver. De steller eggene og passer på at de får friskt, oksygenrikt vann. De ventilerer eggene energisk det første døgnet, deretter avtar intensiteten gradvis. Ti til elleve dager etter klekking flytter yngelen ut av reiret og beveger seg inn på grunnere vann. Hannen starter deretter rengjøringen av reiret og gjør det klart for ny gyting.

Rødgjellet solabbor er altetende. I en undersøkelse av dietten til solabboren i tre grunne innsjøer i Washington fant man at dietten nesten helt bestod av virvelløse dyr og rester av planter og råtnende materiale. Ungenes diett varierte med kroppslengden og besto av dyreplankton, snegler og krepsdyr. Til å begynne med spiste ungene planktoniske krepsdyr for så å skifte til bunnlevende, virvelløse dyr som fjærmygg. Seinere spiser de små fisk, bløtdyr og amfibier.

Rødgjellet solabbor er listet blant de 10 innførte fiskeartene som har skadelige økologiske effekter i Europa. Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver. I Nederland var tallrikheten av disse gruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten. Den kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt i ferskvann. Solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre egne karpefiskarter som for eksempel mort (Rutilus rutilus), hvilket kan føre til konkurranse med slike arter. Solabbor har fått skylden for at salamander, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den er blitt utsatt. Blant fiskene har abbor (Perca fluviatilis) og bestander av tregigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) gått tilbake i lokaliteter der rødgjellet solabbor har blitt innført. I spanske elver konkurrerer solabboren med ørret (Salmo trutta) om føden. Ikke minst på grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes rødgjellet solabbor der som skadefisk.

Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som arten Onchocleidus dispar, den andre er fortsatt ukjent (Sterud og Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter er ikke kjent.


Jonsson, N. og Jonsson, B. 2011. Rødgjellet solabbor: ny art i norsk fauna. Naturen, 5, idunn.no - tidsskrifter på nett

Sterud, E. og Jørgensen, A. 2006. Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations, 1,4: 278-280

Først observert i Norge
Asker 2004/2005 - 2000-2009
Første observerte etablering i Norge
Asker - 2000-2009
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet
Pestart i Sør-Europa
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2005 - 01.01.2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Solabboren har blitt spredt til flere lokaliteter i løpet av de siste 7-8 årene. Dette vil med stor sannsynlighet fortsette i kommende år. Klimatiske begrensninger gjør imidlertid at denne karpefisken ikke har noe særlig stort potensialt utbredelsesområde. Den er trolig også konkurransesvak, og vil ikke oppnå høye tettheter i lokaliteter med andre fiskearter tilstede. Den kan likevel etablere seg i mange mindre tjern og dammer på Østlandet hvor det er lite annen fisk.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jonsson, N. og Jonsson, B. 2011. Rødgjellet solabbor: ny art i norsk fauna. Naturen 5: s. 203
    • Sterud, E. and Jørgensen, A. 2006. Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280
    • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2007. Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183
    • Copp, G, Stakenas, S. & Cucherousset, J. 2010. Aliens versus natives: interactions between introduced pumpkinseed and indigenous brown trout in small streams of Southern England Am. Fish. Soc. Symp. 73: 347-370
Naturtyper
  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • kalkfattig humussjø

  • moderat kalkfattig humussjø

  • intermediær humussjø

Spesielt lavereliggende små innsjøer, dammer

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Ulovlig utsetting/dumping

    (Pågående)