NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Salvelinus fontinalisbekkerøye

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data foreligger ikke. Spredning mellom vassdrag skyldes for øvrig mennesker.

c Naturtypekolonisering

  • Bekkerøya er i tilbakegang etter at utsettingene ble avsluttet i 2005, og auren kom tilbake etter kalking og naturlig forbedring av vannkvaliteten i forsuringsområder. Det blir følgelig ikke lenger noen ytterligere spredning av bekkerøye her i landet.

Kriteriedokumentasjon

Bekkerøye ble innført hit til landet for første gang i 1872, og det resulterte i fire reproduserende bestander (Kleiven 1995). I de neste 10-årene skjedde det flere introduksjoner av bekkerøye, men bare et fåtall bestander etablerte seg. På 1970- og 80-tallet fekk bekkerøya en ny giv da det viste seg at den var motstandsdyktig mot surt vann. På det tidspunktet hadde et stort antall fiskebestander her i landet gått tapt pgs forsuring. Det ble derfor satt igang store utsettinger på Sørlandet (Grande m.fl. 1980, Qvenild 1986). Bare i Aust-Agder ble det i perioden 1976-1983 gitt 292 utsettingstillatelser for bekkerøye, mot bare fire for perioden 1985-90 (Kleiven & Matzow 1993). Ved en intervjuundersøkelse i 1990 ble 100 lokaliteter med antatt reproduserende bestander av bekkerøye identifisert (Kleiven 1995). I 1991 ble dette testet ved å elfiske 42 av disse lokalitetene, og det ble påvist reproduksjon hos bekkerøye i 31. Det var godt innslag av yngel i 19 av dem. Etter denne undersøkelsen ble det anslått at pr. 1990 hadde Aust-Agder rundt 50 lokaliteter med årlig reproduksjon hos bekkerøye (Kleiven 1995). Men i løpet av 1990-tallet var bekkerøya i klar tilbakegang. Dette skyldtes både færre utsettinger og at den var konkurransesvak overfor aure som nå etablerte seg på nytt mange steder (jf. Larsen m.fl. 2007, Hesthagen & Øtsborg 2008). Dette hadde sammenheng med at vannkvaliteten etter hvert ble bedre pga kalking og naturlig gjenhenting etter utslippsreduksjoner. I 2005 bestemte DN at det ikke lenger skulle være tillatt å sette ut bekkerøye, fordi det er en fremmed art. I dag er det trolig færre en 50 reproduserende bestander av bekkerøye igjen her i landet, og den er i stadig tilbakegang (jf. Kleiven & Hesthagen 2011).

Først observert i Norge
Kristiania/Røyken - 1850-1899
Første observerte etablering i Norge
Kristiania - 1850-1899
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
4 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1875 - 01.01.2005
    Sted
    Antall loklaiteter med reproduserende bestander har gått sterkt tilbake i de siste årene
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Forekomsten av bekkerøye er nå sterkt redusert sammenliknet med forholdene på 1990-tallet. Det er i dag trolig under 50 bestander med bekkerøye her i landet. Bestandsnedgangen vil fortsette, og i løpet av de neste 10-20 årene er det forventet at forekomsten av bekkerøye blir ytterligere redusert.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Kleiven, E. & Matzow, D. 1993. Bekkerøya - ein etablert sørlendibf jakt og Fiske 1993 nr. 1/2: 68-71.
    • Kleiven, E. 1995. Enkelte erfaringar med bekkerøya S. 189-198 i: Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN-notat 1995-4.
    • Larsen, B.M., Sandlund, O.T., Berger, H.M., Hesthagen, T. 2007. Invasives, introductions and acidification: the dynamics of a stressed river fish community Water, Air & Soil Pollution: Focus 7: 285-291
    • Qvenild, T. 1986. Utsettinger av bekkerøye i Norge Fisk og Fiskestell. Nr 9. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning. 41 s.
    • Hesthagen, T. & Østborg, G. 2008. Endringer iareal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. NINA Rapport 169: 106 s.
    • Grande, M., Andersen, S. & Sevaldrud, I.H. 1980. Forsøk med utsetting av bekkerøye (Salvelinus fontinalis MITCHILL) i sure innsjøer 1975-1978. SNSF-prosjektet, Intern Rapport 66/80. 75 s.
    • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
Naturtyper
  • klar kalkfattig roligflytende elv

  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)