Ameiurus nebulosusdvergmalle

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Den er svært usikkert for store bestander det er av dvergmalle i våre innsjøer, Minimumsanslaget er derfor svært usikkert.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Dvergmallen har vært i norsk natur i over 120 år (siden 1890), og i løpet av denne perioden er det ikke rapportert om tapte bestander. Det er derfor grunn til å anta at arten vil overleve i lavereliggende innsjøtyper på Østlandet.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data foreligger ikke. All spredningshastighet mellom vassdrag skyldes for øvrig mennesker.

c Naturtypekolonisering

  • Grunne lavlandssjøer/tjern på Østlandet

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Klar intermediær innsjø

Kriteriedokumentasjon

Det naturlige utbredelsesområdet for dvergmalle, Ameiurus nebulosus, er Nord-Amerika fra Maine og de store sjøene og sørover til Florida og Mexico. Den er senere spredt over store deler av USA, og til mange land i Europa. Dvergmalle kom til Norge som akvariefisk, og ble satt ut i Drengsrudvannet i Asker i 1890. Herfra har den spredt seg til andre vann i vassdraget. Foruten i Drengsrudvannet finnes dvergmalle nå i Semsvann, Åbydammen, Bondivann og Finsrud/Brendsrud (Andersen 1990, Enerud 2001 i Olsen og Reiso 2005).

Dvergmalle kan ikke forveklses med noen annen fisk i norsk fauna. Kroppen er forholdsvis langstrakt, mørk gulbrun av farge, uten skjell, og med 8 skjeggtråder. Dvergmalle er en utpreget nattaktiv fisk, tåler svært dårlig vannkvalitet og den har små krav til oksygeninnhold. Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk. Gytingen skjer på sommeren på grunt vann, der det lages en gytegrop innunder en stein eller nedsunket trestamme. Eggene voktes av en eller begge foreldrene. Vanlig fangststørrelse i Norge er 200 g, men det er tatt individer på 1-2 kg. Det finnes lite dokumentert kunnskap om artenes økologi i Norge. DetD

Andersen, A. 1990. Fiskeartenes utbredelse i Oslo og Akershus. Foreløpig rapport. -(78+86+32 s.)

Enerud, J. 2001. Fiskeribiologiske undersøkelser i Askerelva. - Rapport til Asker kommune.

(12 s.)

Olsen, K.-M. og Reiso, S. 2005. Biologisk mangfold i Askerelva, Asker kommune. Siste

Sjanse notat 2005-3.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og

Akershus. Rapport 2/2010.

Sportsfiskernes leksikon. 1968. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Aas & Wahls Boktrykkeri, Oslo. 1374 s.

Store norske leksikon. 2011. Dvergmalle. http://snl.no/dvergmalle

Dvergmalle.

Det naturlige utbredelsesområdet for dvergmalle, Ictalurus nebulosus (Lesueur, 1819), er Nord-Amerika fra Maine og de store sjøene og sørover til Florida og Mexico, men den er senere spredt over wstore deler av USA, og til mange land i Europa.

Dvergmalle kom til Norge som akvariefisk, og ble satt ut i Drengsrudvannet i Asker i 1890. Herfra har den spredt seg til andre vann i vassdraget. Foruten i Drengsrudvannet finnes dvergmalle i Semsvann, Åbydammen, Bondi vann og Finsrud/Brendsrud (Andersen 1990, Enerud 2001 i Olsen og Reiso 2005).

Dvergmalle kan ikke forveklses med noen annen fisk i norsk fauna. Kroppen er forholdsvis langstrakt, mørk gulbrun av farge, uten skjell, og med 8 skjeggtråder. Dvergmalle er en utpreget nattaktiv fisk, tåler svært dårlig vannkvalitet og med små krav til oksygeninnhold.

Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og eter alt fra plantekost, bunndyr og fisk. Gytingen skjer på sommeren på grunt vann, der det lages en gytegrop innunder en stein eller nedsunket trestamme. Eggene voktes av en eller begge foreldrene. Vanlig fangststørrelse i Norge er 200 g, men det er tatt individer på 1-2 kg.

Andersen, A. 1990a. Fiskeartenes utbredelse i Oslo og Akershus. Foreløpig rapport. -(78+86+32 s.)

Enerud, J. 2001. Fiskeribiologiske undersøkelser i Askerelva. - Rapport til Asker kommune.

(12 s.)

Olsen, K.-M. og Reiso, S. 2005. Biologisk mangfold i Askerelva, Asker kommune. Siste

Sjanse notat 2005-3.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og

Akershus. Rapport 2/2010.

Sportsfiskernes leksikon. 1968. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Aas & Wahls Boktrykkeri, Oslo. 1374 s.

Store norske leksikon. 2011. Dvergmalle. http://snl.no/dvergmalle

Først observert i Norge
Asker - 1890
Første observerte etablering i Norge
Asker - 1850-1899
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
4 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1890 - 01.01.1900
    Sted
    Asker
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

I 1890 ble noen eksemplar av dvergmalle innført fra Amerika til Svarteputt i Asker, et lite skogstjern i Drengsrudmarka (Huitfeldt-Kaas 1918). I Asker kalles dvergmallen "Amerikaner", etter sitt opprinnelsessted. Etter som det er fortalt ble fisken satt ut i den tro at det var vanlig malle, sikkert med forhåpninger om storfisk. Dvergmallen formerte seg allerede de påfølgende årene etter utsetting, og allerede tidlig på 1900-tallet hadde den spredt seg nedover vassdraget. Den har trolig også blitt spredt av mennesker til flere lokaliteter. I Asker fins den nå i minst fire innsjøer, og trolig også samt i Askerelva. Arten kan ikke spre seg naturlig til nye lokaliteter. Det er også relativt liten fare for menneskelig spredning fordi arten er lite i fokus blant trofe/meitefiskere. Den har altså vært i Norge i over 120 år uten at ha blitt spredt videre. Den er imidlertid er robust art som lett vil etablere seg om den blir forsøkt satt ut andre steder.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Enerud, J. 2001. Fiskeribiologiske undersøkelser i Askerelva. Rapport til Asker kommune. 12
    • Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
    • Barnes, G.E. & Hicks, B.J. 2003. Brown bullhead catfish (Ameiurus nebulosus) in Lake Taupo. I: Munro, R. (red.). Managing invasive freshwater fish in New Zealand.s. 27-35. DEp. Conserv., 10-12 Mai 2001. Hamilton, New Zealand Dep. Conserv. Wellington.
    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co.
    • Store norske leksikon. 2011. Dvergmalle http://snl.no/dvergmalle
    • Olsen, K.-M. og Reiso, S. 2005. Biologisk mangfold i Askerelva, Asker kommune. Siste Sjanse notat 2005-3.
Naturtyper

  • Ferskvannssystemer

  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • kalkfattig humussjø

  • moderat kalkfattig humussjø

  • intermediær humussjø

Alle typer innsjøer og elver/bekker i lavere strøk av Sør-Norge

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Til å øke jakt- og fangstmuligheter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)