NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Leucaspius delineatusregnlaue

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

Kvatitative data ikke kjent

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Det er ikke mulig å vurdere bestandsstørrelsen hos regnlaue hvor den forekommer her i landet. Men det er grunn til å anta at den kan danne tette bestander i grunne, næringsrike tjern og vann.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Dersom ikke miljøforholdene endres dramatisk mht tempearturforholdene, vil arten være økende på Sørlandet. Det er også stor fare for ytterligere spredning til andre landsdeler.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data foreligger ikke. Spredning mellom vassdrag er for øvrig avhengig av mennesker.

c Naturtypekolonisering

  • Innsjøer og stilleflytende elver i lavereliggende strøk (nemoboreal/borela sone). Trives trolig i ulike typert innsjøer.

Kriteriedokumentasjon

Regnlaue ble første gang påvist i innløpsbekken til Jordtjenna i Langangselvavassdraget ved Kvastad i Tvedestrand kommune i Aust-Agder i 1997 (Simonsen & Matzow 2000). Tre år senere ble 12 individ fanget ved et prøvefiske i Langangsvatnet, lokalisert ca 3 km lengre ned i samme vassdrag (Simonsen 2000). Disse individene varierte i lengde fra 5,6 til 7,4 cm. I tillegg er det også regnlaue i Åbelviktjenn vest for Langangsvatnet (Kleiven & Hesthagen 2012). Det kan også være regnlaue i Rånehølen nedstrøms Langangsvatnet. Regnlaua ble trolig innført ved at meitefiskere fra kontinentet hadde den med som agn i samband med fiske, noe som trolig skjedde på tidlig 1990-tall. Det ble registrert tyske sportsfiskere ved Jordtjenna noen år før den ble registrert første gang i 1997, og i etterkant dukket regnlaua opp (Kleiven & Hesthagen 2012).

Regnlaue er en liten karpefisk som vanligvis oppnår en lengde på 5-7 cm, maksimalt ca. 10 cm (Pethon 1985). Typisk kjennetegn er at bare den fremre delen av sidelinjen er tydelig. Regnlaua er naturlig utbredt i et belte fra Nord-Frankrike og i et belte fra Alpene og østover til til Det kaspiske hav. Mot nord finnes den til Østersjøen, Finskebukta og deler av Nord-Russland. Den finnes også i store deler av Danmark og helt sør i Sverige. Føden består for det meste av plankton og småinsekter. Regnlaua trives best i grunne dammer eller stilleflytende vann med mye vegetasjon. I innsjøer holder den seg i strandsonen og unngår frie vannmasser. Hunnen fester eggene sine til undersiden av flyteblad eller stengler, hvor hunnen lager et primitivt reir av plantedeler. Hun vokter eggene til de er klekket. Arten tåler relativt store vannstands- og temperatursvingninger, men er følsom for forurensning (Pethon 1985). Regnlaua omfattes av Bernkonvensjonens liste III, dvs arter der eventuelt uttak skal reguleres i nasjonal lovgivning. Den er for øvrig rødlistet i flere europeiske land.

Først observert i Norge
Langangselva - 1997
Første observerte etablering i Norge
Langangselva - 1990-1999
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1997 - 01.01.2011
    Sted
    Minst tre innsjøer i Langgangsvassdraget, Aust-Agder
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    Antall individer
    0
    Forekomstareal
    0

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Forekomsten av regnalue er foreløpig begrenset til ett vassdrag her i landet (Aust-Agder). Arten har imidlertd potensiale for rask spredning ved menneskelig medvirkning.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Ukjent

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
    • Simonsen, J.H. & Matzow, D. 2000. Regnlaue Leucaspius delineatus - ny fiskeart i Norge. Fauna. 53: 151-153.
    • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
    • Simonsen, J.H. 2000. Langangsvatn, fiskeundersøkelser høsten 2000 Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavd. Rapport nr 2-2000
Naturtyper
  • klar kalkfattig roligflytende elv

  • turbid roligflytende elv

  • humøs kalkfattig roligflytende elv

  • humøs moderat kalkfattig rolig-flytende elv

  • klar moderat kalkfattig roligflytende elv

  • klar roligflytende kalkrik elv

  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • kalkfattig humussjø

  • moderat kalkfattig humussjø

  • intermediær humussjø

  • Ferskvannssystemer

  • kalkfattig innsjøvann

  • kalkrikt innsjøvann

  • kalkfattig elvevann med moderat gjennomstrømming

  • kalkrikt elvevann med moderat gjennomstrømming

  • humøst vann

Alle typer i lavereliggende strøk

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Ulovlig utsetting/dumping

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
  • Tilsiktet utsetting - Til å øke jakt- og fangstmuligheter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)