NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Tinca tincasuter

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Suteren har økt sterkt i antall i de siste årene, og den har trolig etablert varige bestander i minst 200 lokaliteter. Mengde/tetthet variere mye, avhengig av innsjøtype og hvilke andre fiskearter som finnes.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data foreligger ikke. Spredning mellom vassdrag skyldes for øvrig mennesker.

c Naturtypekolonisering

  • Laverliggende innsjøer i Sør-Norge (til Rogaland i vest og Østfold og nedre deler av Hedmark i øst). Den foretrekker eutrofe innsjøer med tett bunnvegetasjon, dvs uten særlig steinbunn.

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kalksjø
    • Kalkrike dammer og tjern

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Suter (Tinca tinca) har ingen naturlig forekomst her i landet. Arten har sitt naturlige hovedutbredelsesområde i Sør- og Mellom-Europa, bortsett fra Hellas (Pethon 2005). Mot øst er suteren utbredt til Kaspihavet og Jenisej. Arten finnes også i England, sørlige deler av Skottland og Irland. I Norden er suter bare naturlig forekommende i sørlige deler av Sverige, og opp til rundt 68 º N i Finland (Rask mfl. 2000, Tammi mfl. 2003). Her er den innført til relativt mange innsjøer innen sitt naturlige utbredelsesområde, men også til en del lokaliteter lengre nord.
I Norge er utbredelsen av suter tidlig på 1900-tallet beskrevet av Huitfeldt-Kaas (1918) og pr. 2012 av Hesthagen & Sandlund (2012). Her i landet har forekomsten av suter sin bakgrunn i en innførsel til Sørlandet på tidlig 1800-tall. Tradisjonen sier at det var tyske eller nederlandske gruvearbeidere som sto bak denne introduksjonen. Huitfeldt-Kaas opplyser videre at den første utsettingen av suter trolig skjedde i Solborgvatn i Øyestad ved Arendal. En gang før 1850 ble det også innført suter til en lokalitet i parken ved Nes Verk innenfor Tvedestrand (Helland 1904, Huitfeldt-Kaas 1918). Fram til tidlig 1900-tall hadde suteren spredd seg til flere vann i traktene rundt Arendal, samt til nedre deler av Telemark. Aktiv og passiv spredning av suter på Sørlandet har pågått gjennom hele 1900-tallet (Hesthagen & Kleiven 2010). Det har imidlertid vært en viss uenighet om hvor omfattende spredningen av suter har vært i seinere år (Nilssen & Wærvågen 2001 a,b; Kleiven 2001). På Sørlandet er det nå suter i nærmere 100 lokaliteter, der Arendal/Nidelvvassdraget er artens hovedutbredelsesområde (Kleiven 2001, Nilssen & Wærvågen 2001a, Hesthagen & Østborg 2002, Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). I Telemark finnes suter fra Lunde ovenfor Norsjø og nedover i vassdraget. I Grenlandsområdet er det suter i over 40 lokaliteter (Solstad 2011). I Buskerud ble suter observert på 2000-tallet både i Tyrifjorden og Sokna. I Solbergtjern på Tyristrand vest for Tyrifjorden, har det i en årrekke vært en tett populasjon av suter. Det er også suter i Damtjern i Lier (Lund 2007). I Asker finnes suter i hele Åros- og Askervassdraget, i minst 11 lokaliteter (Anonym 2000), samt i mange mindre vann i Bærum (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2010). I Oslo-området er suter satt ut i noen små kystnære vann som Ulsrudvann og Gjertsrudtjern. Det er også suter flere steder i Follo. I Østfold finnes suter i Flesjøvannet (http://www.meite.org/meite.php?page=artinfo&articleid=25&art=13), samt i Vansjø (Brabrand 2011). I 1970 ble det påvist suter i Helgesjøen i Eidskog, Hedmark fylke (Jensen 1970). Det foregår fortsatt i betydelig menneskelig spredning av suter i norsk natur.
Suteren trives best i mindre innsjøer og dammer med mye vannvegetasjon, og den tåler perioder med svært lave oksygenkonsentrasjoner. Det foreligger liten dokumentasjon på hvilke effekt den har på andre arter, men den vurderes som relativt konkurransesvak. En må anta at i lokaliteter med mye suter, vil dette påvirke produksjonen av stedegne fiskearter. Den kan både redusere mengden næringsdyr for andre arter, endre vannkvaliteten pga. graving og oppvirvling av bunnsedimentet og resirkulering av næringssalter (Richardson 2004). Den blir også vurdert som en potensiell konkurrent om næring i forhold til andre karpefiskarter (Moyle 2002).
Det er også en fare for at suteren kan krysse seg med andre karpefiskarter, som brasme og karpe (innført til Norge). Det er vist at hybrider mellom brasme og suter kan bli produsert kunstig (Mamcarz m.fl. 2005). Både klekkesuksess og overlevelsen var over 60 % på øyestadiet. Andelen larver med kroppsdeformasjoner var også liten.
I flere innsjøer på Sørlandet er det påvist stygge sår på kroppen til en del suter, som trolig dreier seg om en bakterieinfeksjon (Kleiven & Hesthagen 2012). Det kan ikke utelukkes at smitte blir overført mellom innsjøer. Man må derfor unngå spredning av suter fra disse lokalitetene.
Suter kan også forårsake desimering av amfibier med fire rødlistede arter, og bør derfor aldri settes ut i fisketomme lokaliteter (Dolmen 2006). Det er frosk i de aller fleste vann der suter er blitt satt ut, og der er grunn til å tro at mange froskebestander har blitt redusert (Dag Dolmen pers. medd.). I en dam i Vestfold er det registrert en dramatisk nedgang, kanskje utryddelse, av salamandere etter at suter ble innført (Dag Dolmen pers. medd.).

Først observert i Norge
Solbergvatn (Arendal) - 1800-1849
Første observerte etablering i Norge
Solbergvatn (Arendal) - 1800-1849
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
4 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 01.12.2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    200

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kan etablere bestander i relativt næringsrike lavlandssjøer i Sør-Norge med velutviklet strandvegetasjon. Ut fra spredningshistorikken til suter fram til i dag, må en forvente at den vil øke sitt utbredelsesområde i kommende år betydelig. dette gjelder alle fyler fra Aust-Agder i vest til Østfold i øst. Den kan også få fotfeste i Rogaland, Vest-Agder og sørlige deler av Hedmark. En eventuell temperaturbegrensning som i dag finnes mot nord, vil trolig flyttes dersom det skjer en klimaendring.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
    • Tammi, J., Appelberg, M., Hesthagen, T., Beier, U., Lappalainen, A. & Rask, M. 2003. Fish status survey in Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stocking activities on present fish species composition Ambio 32: 98-105
    • Solstad, S 2011. Spredning av karpefisk i Grenland Notat
    • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
    • Lund, E. 2007. Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Naturkompetanse rapportserie 1
    • Jensen, K.W. 1970. Suter fanget i Eidskog Fauna 23 (4): 303-304
    • Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2001. Den nylige spredning av gjedde og karpefisk i Sør-Norge. fagutredning, Abelsenteret.Gjerstad. 2001/3
    • Kleiven, E. 2001. Kommentar til spreiing av uønska fiskeartar på Sørlandet pH-status (nr.4-2001) 7 (Nr 4-2001): 12.
    • Brabrand, Å. 2011. Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport 9: 27
    • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport 2
    • Anonym 2000. Fisketiltaksplan for Asker kommune. Tiltaksperioden 2000-2010. Notat, Asker kommune.
    • Hesthagen, T. & Kleiven, E. 2010. Forekomst av suter (Tinca tinca) på Sørlandet. NINA Minirapport 263: 30
    • Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding. 724: 48
    • Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. 2000. Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes TemaNord Report 2000:508
    • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
Naturtyper
  • Ferskvannssystemer

  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • kalkfattig humussjø

  • moderat kalkfattig humussjø

  • intermediær humussjø

Alle typer innsjøer i laverliggende strøk i Sør-Norge

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Ulovlig utsetting/dumping

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Tilsiktet utsetting - Til å øke jakt- og fangstmuligheter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år